Omfang
Per i dag eksisterer det ingen offisielle tall for omfanget av trafficking i Estland, og tallene på hvor mange som årlig blir offer for denne typen menneskehandel spriker i alt fra 100 til tusen. Mens estiske myndigheter og IOM (International Organization for Migration) anslår at rundt 100-200 kvinner årlig transporteres ut av Estland for å jobbe i den vestlige sexindustrien, har enkelte internasjonale organisasjoner anslått at dette tallet kan være så høyt som 1000. I tillegg eksisterer det et innenlands sexmarked, hvor kvinner fra rurale strøk drar til byene for å arbeide som prostituerte. Hit kommer også kvinner fra blant annet Russland, Hviterussland og Latvia. På grunn av uenigheten knyttet til omfanget av trafficking og store mørketall, er en videre kartlegging av problemområdet et viktig ledd i arbeidet med å nå ett av målene i Estlands handlingsplan for bekjempelse av menneskehandel.
Årsaker
Trafficking ble et voksende problem i Estland i kjølvannet av de politiske og økonomiske endringene som fant sted ved begynnelsen av 1990-tallet. Det er som regel sosiale og økonomiske forhold som er hovedgrunnen til at mennesker blir offer for denne typen handel. I Estland har økende arbeidsledighet og dårligere lønnsvilkår spesielt blant den kvinnelige andelen av befolkningen, ført til at mange unge kvinner ønsker å ta seg jobb i utlandet. De fleste av kvinnene som blir offer for trafficking har liten utdannelse, og kommer ofte fra områder nordøst- og sør i Estland hvor arbeidsledigheten er størst. Manglende informasjon angående problemer rundt trafficking er en av grunnene til at enkelte lett blir utnyttet i denne industrien, mens andre i større grad vet hva de går til. En ytterligere åpning av grensene etter EU-innlemmelsen i 2004 har også gjort det enklere å bevege seg på tvers av landegrensene, og følgelig økt behovet for effektivisering av grensekontrollen. Man antar at andelen kvinner som blir transportert ut av Estland har økt siden EU-innlemmelsen.
Forebyggende tiltak
Estland bekjemper menneskehandel på både på internasjonalt og nasjonalt nivå. I 2003 ble landet del av det nordisk-baltiske samarbeidet for bekjempelsen av menneskehandel, hvor det viktigste arbeidet har bestått i å harmonisere lovgivningen for bekjempelsen av menneskehandel i medlemslandene, samt etableringen av nasjonale handlingsplaner på området. I 2006 vedtok den estiske regjeringen en slik handlingsplan, hvor hovedmålsetningene for perioden 2006-2009 ble presentert. I føge denne er de viktigste målsetningene forutenom kartlegging, å øke det informasjonsforebyggende arbeidet om farene ved trafficking, blant annet ved media- holdningskampanjer. I tillegg ønsker estiske myndigheter å styrke kompetansen på trafficking-området ved å utdanne spesialister, øke grensekontrollen og effektivisere rettsforfølgelsen av bakmenn i trafficking-saker. Estland har per i dag ingen egen lov for trafficking, selv om ulike lover regulerer mesteparten av traffing-relatert aktiviteter som slaveri, bortføring og hallikvirksomhet. Strafferammen for denne typen kriminalitet varierer fra fem til 15 år.
Estlands sosialbudsjett har også opplevd en betydelig økning de siste årene, hvorav store deler av midlene er blitt øremerket såkalte anti-trafficking tiltak. Av slike tiltak nevnes blant annet medisinsk og psykisk bistand til trafficking-offer, etablering av støtteapparat, samt generell styrking av frivillige organisasjoner som ivaretar kvinners rettigheter. I løpet av 2007 ble det ved hjelp av nordiske midler og bistand fra det estiske sosialdepartement åpnet tre voldsmottak for kvinner i byene Tallinn, Tartu og Jõhvi. I tillegg er det opprettet en telefontjeneste hvor det tilbys rådgivning for kvinner som er, har vært, eller står i fare for å bli offer for menneskehandel. Når det gjelder forebyggende informasjonsarbeid har Norge blant annet samarbeidet med det juridiske informasjonssenteret for menneskerettigheter i Tallinn, som ved hjelp av norske midler har utarbeidet en håndbok om menneskehandel i Estland hvor formålet er å øke folks bevissthet rundt forebygging og bekjempelse av menneskehandel. Håndboken er et ledd i Estlands informasjonskampanje for å bevisstgjøre befolkningen om problemer relatert til trafficking.