Politisk system: Parlamentarisk republikk
Statsoverhode: President Toomas Hendrik Ilves, tiltredelsesdato 9. oktober 2006
Regjeringssjef: Statsminister Andrus Ansip, tiltredelsesdato 13. april 2005, gjentiltredelse 5. april 2007
Utenriksminister: Urmas Paet, tiltredelsesdato 13. april 2005, gjentiltredelse 5.april 2007
Politiske partier
| Navn på parti |
Partileder |
Oppslutning ved siste parlamentsvalg |
| Res Publica/ Pro Patria |
Taavi Veskimãgi og Tõnis Lukas |
17,8% |
| Senterpartiet (Keskerakond) |
Edgar Savisaar |
26,1% |
| Reformpartiet (Reformierakond) |
Andrus Ansip |
27,8% |
| Folkeunionen (Eestimaa Rahvaliit) |
Ester Tuiksoo |
7,1% |
| De grønne (Erakond Eestimaa Rohelised) |
Marek Strandberg |
7,1% |
| Sosialdemokratene (Sotsiaaldemokraatlik erakond) |
Ivari Padar |
10,6% |
Forrige nasjonale valg (dato): Parlamentsvalg mars 2007, presidentvalg 2006
Neste nasjonale valg (dato): Parlamentsvalg mars 2011, presidentvalg 2011
Innenrikspolitikk
Medlemskapet i EU og NATO har lagt nye rammer for den videre politiske og økonomiske utviklingen i landet. Estland ønsker en styrking av EU's felles utenriks og sikkerhetspolitikk, men prioriterer samtidig de transatlantiske relasjoner og NATO høyt. Etter flere år med sterk og vedvarende økonomisk vekst opplever estisk økonomi en korreksjon og ringvirkninger av finanskrisen. Det forventes at Estland kommer seg greit gjennom nedgangsperioden siden det i de gode årene har blitt satt penger til side i statlige fond. Landet har et meget liberalt økonomisk regime og utenlandske investeringer spiller fortsatt en viktig rolle i estisk økonomi. Estland håper å kunne tre inn i eurosonen senest i 2011.
Utenrikspolitikk
Estland har siden uavhengigheten i 1991 fulgt en meget vestvendt og liberal linje, med bred politisk støtte til medlemskap i vestlige samarbeidsorganisasjoner, deriblant NATO, EU og OECD. Medlemskapet i EU og NATO våren 2004 har bidratt til ytteligere økonomisk vekst og lagt grunnlag for en ny nasjonal sikkerhetssituasjon. Estland deltar aktivt i flere internasjonale operasjoner bl.a. i Afghanistan og Kosovo. Grenseavtalen med Russland er fortsatt uløst. Avtalen ble undertegnet 18. mai 2005, men Russland har senere trukket tilbake sin underskrift. Omkring en fjerdedel (25,6 % ved siste folketelling, 2000) av Estlands innbyggere er russere innvandret/tvangsflyttet i sovjettiden. Den estiske regjering arbeider aktivt for å bidra til integrering av den russisktalende befolkningen. Estland ble innlemmet i Schengen samarbeidet 21. desember 2007.