- Landbrukssektoren preges av lav sysselsetting og forfallen infrastruktur
- Generasjonsskifte i næringen kan gi nye perspektiver på utfordringene knyttet til nye samfunnsbehov og kompetansen på lokalt nivå av forvaltningen
- Estonian Rural Development Plans tre hovedprioriteringer skal styrke landbruket
- Opplever forhandlingsposisjonen i EU som svak og ønsker en reformering av Common Agricultural Policy (CAP)
Estland har opplevd en nedgang i landbruksøkonomien på vel 5 % årlig siden 90-tallet. Økonomisk nedgang, kombinert med ny landbruksteknologi, har ført til høy arbeidsledighet i rurale deler av landet. Den økonomiske krisen fører til flere sesongansatte fremfor faste ansettelser. Fra å være et dominerende virksomhetsområde for et par generasjoner tilbake, er det i dag kun 4 % av arbeidsstokken som er knyttet til jordbruk, og ikke mer enn 1.2 % av arbeidsstokken er knyttet til skogsdrift – en ellers viktig naturressurs. Det hevdes at så mye som 60 % av landbruket er nedlagt i løpet av de siste tjue årene. Mait Klaassen, rektor ved Estonian University of Life Sciences, pekte på det menneskelige aspektet ved denne nedgangen. Hun viste til at livskvaliteten dramatisk har gått ned i de rurale delene av landet og konstaterte at endring blant annet må skje gjennom økt grad av lokalproduksjon.
Det er omkring 830. 000 hektar med utnyttede landbruksområder i Estland, hvorav viktigste området innenfor landbruksproduksjon er dyrehold - største andelen tilhørende melkeproduksjon. 2009-tallene viser historisk nedgang i antall melkekyr, der antallet for første gang er under 100.000 (95.800 i 2009). Melkeproduksjonen sank med 3 %, mens kjøttproduksjonen holdt seg på et stabilt nivå. Hva gjelder tall for eksport av landbruksprodukter, viser ferske tall at eksporten, særlig til Russland, har økt de første månedene i 2010, noe som gir håp om bedre tider.
Samfunnets behov er stadig i endring, og mattilførsel fremstår som en fremtidig global utfordring, noe som noteres i Estland. Estland står foran store utfordringer hva angår utviklingen av et aktivt landbruk, og pessimisme råder blant aktører i næringen. Det vises til svak kompetanse på lokalt nivå som en hovedgrunn til problemene, samt vanskeligheter med å kombinere en riktig utnyttelse av ressursene, der både utvinning og miljøhensyn må tas i betraktning. Nye krefter, både på forskningssiden og på aktørsiden ansees for å være en mulighet til å få nye perspektiver med tanke på miljø, politisk tilretteleggelse og drift av landbruksnæringen.
Selv om Anto Raukas, professor ved Estonian Maritime Academy brukte tid på å greie ut likhetstrekkene mellom EU og Sovjetunionens landbrukspolitikk, (noe han mente begge var like ubrukelige på) er det ingen tvil om at CAP er viktig for politikkutformingen på landbruksområdet. En landsbruksplan gjeldene fra 2007-2013 (Estonian Rural Development Plan - ERDP) har meislet ut konkrete mål for modernisering av landbruket og Estland vil gjennom ERDP jobbe med de samme prioriteringene uavhengig av tidsrom. ERDPs tre hovedprioriteringer:
En prioritering er utfordringen med å revitalisere lysten blant unge mennesker til å engasjere seg i landbruk - få yngre krefter inn på ”gründernivå”. Konkrete tiltak i ERDP er omfattende opplæring av yngre mennesker som er interesserte i jordbruk, oppgradering av landbruksredskap, etableringsstøtte (engangssum á 40.000 EUR) og bistand i forbindelse med juridiske spørsmål ved oppstart av drift. Langsiktig ambisjon er å skape et konkurransedyktig marked innenfor landbrukssektoren.
Prioritering nummer 2 i ERDP er å reetablere småbrukene - gjøre det attraktivt å bo utenfor byene, og med det skape økonomisk livsgrunnlag for et liv på bygdene. Investeringer i landbruket skal føre til en spillovereffekt, som genererer en servicenæring omkring. I sammenheng med ønske om sysselsetting i distriktene (less-favoured areas), må det også legges til at færre mennesker trengs for å gjøre det samme stykke arbeid i dag, som følge av bedre teknologisk utstyr.
Den tredje hovedprioriteringen berører problemene rundt forfallne landbruk og boliger i rurale strøk, der mange har ikke råd til vedlikehold av bygninger som tidligere ble brukt til landbruk. En representant fra landbruksministeriet var heller negativ innstilt til hvorvidt det var mulig å behandle ”country side-” spørsmålet. Et vanlig syn i Estland er ”spøkelseslandsbyer”, der bygninger er forlatt og forfalt. Gjennom ERDP ønskes det å satses på nye muligheter for utnyttelse av disse bygningene, men utfordringen er å finne grunneiere, som kan være mange, eller interessenter som vil og kan overta. Det eksisterer et politisk ønske om å gjenopplive disse forlatte områdene, men med en økonomikrise i bakgrunnen og en laber holdning til landbruk, kan de få problemer med å overtale noen til alternativ drift av byggene. Anto Raukas på sin side mente at et videreutviklet lokalstyre var den eneste muligheten for å styrke landbruket, og at dagens politikk viser få nevneverdige resultater.
Økt økonomisk satsning (925,2 mill. EUR i planen for 2007-2013) på landbruket er den røde tråden gjennom ERDP, der målet er et modernisert og konkurransedyktig landbruk, primært drevet frem av yngre krefter. ERDP kan til tider virke som en overdreven og litt for ambisiøs plan. Satsningen skal skje simultant på en rekke felter som spenner vidt, fra støtte til organisk matproduksjon og artsbeskyttelse, til mer omfattende tiltak som omstrukturering av den landbruksrelaterte infrastruktur.
Selv om Estland gjennom bistand fra CAP har kommet et stykke på vei mot sine ambisjoner, meldes det fra landsbruksministeriet at CAP-ordningen etter Estlands mening bør reformeres. Gjennom våre danske kollegaer har ambassaden fått kjennskap til at Estlands posisjon i forhold til CAP er at det ikke er rettet mot de utfordringer som ligger i fremtiden, og at det må gjøres noe med dette. Videre understrekes det at man bør vurdere en utvidelse av CAPs traktatfestede handlingsområder til også å gjelde nye felt som matsikkerhet, urbanisering og utvikling av rurale områder, og at CAP bør være mer markedsorientert.
Forøvrig er det måten tilskuddene blir tildelt på som er Estlands hovedinnvending.
Estland ønsker primært å utarbeide et felles system for direkte bidrag (Base Payments, Less-favoured Payments og Payment arising from supplementary enviromental restrictions), men vil på samme tid at det skal være politisk og ideologisk konsensus bak forslaget. Fra estisk side er det ønskelig med standardmål på hva som er less-favoured areas, fremfor nasjonale tilnærminger. Et problem er Estlands svake posisjon i EU-forhandlinger, noe de håper endrer seg i 2014, da CAP (2013)-betingelsene skal vurderes.
Kommentar
Estlands landbruk har vært nedadgående og utad preget av de forfalne jordbrukene, men en snuoperasjon er tiltenkt gjennom ERDP. Fokus på matsikkerhet i CAP ansees som viktig fordi det estiske landbruket er sårbart, og man ønsker mindre grad av avhengighet til verdensmarkedet. Fra estisk side uttrykkes det også at matsikkerhet, dvs. potensiell mangel på mat både globalt og nasjonalt, kan få stor påvirkning på både innbyggere og politisk stabilitet, og må behandles deretter. At CAP bør blir mer markedsorientert bør oppfattes som en naturlig del av Estlands økonomiske tankegang, og er således ikke noen overraskelse. Hovedargumentet bak ønske om endring i CAPs tilskuddsordning, er en mer rettferdig og forutsigbar tildeling av midler, med fastsatte kriterier for utbetaling av støtte. Den økonomiske krisen har dog ført til at man vegrer seg for å presse på for disse endringene med det første.